Hvordan skal jeg forklare denne dagen med ord? Og hvor skal jeg begynne?

Jeg sitter på gulvet på hotellet, den ene plassen hvor nettet er brukbart. Dette innlegget blir nok bare en liten smakebit for dere lesere, av det vi har fått oppleve idag og dette innlegget kan forhåpentligvis hjelpe dere der hjemme til å forstå hvorfor deres sønn, datter, søster, bror eller venn trenger å prate ut om opplevelsene idag, eller om hvorfor de eventuelt trenger tid før det prates om. Jeg personlig kommer nok til å trenge en stund før jeg lander helt og vil snakke om dette.

Vi sto opp tidlig idag for å servere frokost på senga til Celine som har blir 18 år idag (hipphurra!!). Etterpå gikk vi ned til frokost og var spente på hva vi skulle idag. Vi var fortalt at vi skulle besøke et barnehjem for gutter som var født med en funksjonshemming og ingenting ante vi om hvordan det ville bli da vi skulle ha konsert for disse fantastiske menneskene.

Vi kjørte ut av Chisinau og mot byen Orhei. Stemningen var god og folk var klare for å treffe mennesker som trengte ekstra hjelp til stell og tilrettelegging. Vi var forberedt på at det kom til å bli sterkt, for det hadde reiselederne fortalt oss, da de var her ifjor. Tross alt har vi jo mange mennesker med funksjonshemming i Norge, så dette skulle gå fint.

Bussen ankom en diger bygning av stein. Vi tok med oss instrumentene og resten av utstyret og gikk inn, som vi alltid gjør før vi skal spille konsert. Da vi kom inn møter vi på en glad gutt som ønsker oss velkommen. Denne gutten gikk på knærne fordi han hadde ben som var for deformerte til at han kunne gå på dem. Dette gjorde inntrykk allerede da, men jeg tror flere av oss rettet opp ryggen litt og tenkte at vi skulle klare dette uten problemer. Vi var optimistiske, og det tror jeg var til stor hjelp i det møte vi skulle få like etterpå.

Det var to andre som også skulle ha konsert og da de, samt noen andre moldovere, ville rigge opp utstyret, skulle vi ta oss en runde på rommene til de guttene som ikke klarte å komme seg til lokalet vi skulle spille i. På disse rombesøkene skulle vi synge en Norsk folketone med Morten på trekkspill, men det var ikke så lett som vi trodde.

Da vi kom inn på det første rommet, fikk vi øye på fire gutter. Den ene satt i en rullestol og ropte mot oss mens han kjørte bort for å ta på oss. Dette opplevde noen ubehagelig selv om han helt sikkert mente det som en hyggelig velkomst. En annen gutt lå i senga og grein, ropte og slo med armene, mens en annen liten gutt, som forøvrig så ut som en 4-åring, satt seg på huk og vugget fram og til bake og så ikke ut til å være til stedet. Denne gutten var sikkert rundt 10 år. Dette ble for sterkt for en del av oss og sangen ble redusert av tårer som presset på og av at folk rett og slett var satt ut.

Ting løsnet litt mer da vi hadde besøkt et par rom og det sjokket vi hadde fått var litt redusert. Det var så fint å se hvor glad noen av de ble når de så oss og hvordan de smilte og rakk ut hånda for å ta på oss. De hadde et hardt grep som var fylt med kjærlighet de ikke har fått mulighet til å vise til så mange.

På det ene rommet vi besøkte var den en gutt som utmerket seg. Han lå i sengen sin, uten ben, og klarte nesten ikke røre en eneste kroppsdel, men han kunne snakke. Så vidt. Han prøvde så godt og formidle noe til oss, så vi var nødt til å få den ene pleieren til å forklare hva han prøvde å si. “Jeg ønsker dere alt vel!” Jeg ønsker dere alt vel? HAN ønsker OSS alt vel? Her kommer vi fra verdens rikeste land. Vi har en velfungerende kropp og en velfungerende psyke. Vi er bare så heldige som får gå på Viken musikkfolkehøgskole hvor vi får drive med det vi elsker mest. Vi får også muligheten til å dra på disse turene og bli kjent med andre mennesker gjennom musikkens språk. Vi skal hjem til våre foreldre/foresatte til jul og ha det fint. Og så ønsker HAN oss alt vel. Jeg har ikke ord.

Da vi kom inn i lokale vi skulle spille i, satt alle klare på stolene sine og klappet av glede. De ropte etter oss for å få en liten mulighet til å få hilse på oss og kanskje gi oss en klem. De strålte da vi gikk bort til dem og ga dem en oppmerksomhet de ikke var vandt til.

Konserten begynte og de første som skulle spille et par sanger var vokalisten fra “Wonder City” (bandet vi spilte med på utestedet Albion) sammen med en fantastisk flink vokalist. Guttene strålte og klappa i takt med musikken. Det var helt tydelig noe de ikke var vandt til.

dscf5521

Etterpå var det vår tur og vi visste ikke om vi var klare da tårene ikke hadde stoppet å presse på, men vi kastet oss ut i det med glans. Allerede på første dans var Cornelia igang med å invitere gutta ut på dansegulvet og flere hang seg på. Til slutt var mange av oss med å danset sammen med disse gutta. De danset med store bevegelser og mange av dem hadde rytmen i kroppen. Dette fortsatte gjennom nesten alle sangene våre og de storkoste seg. Dette gjorde oss ikke mindre rørt akkurat, men vi var blitt såpass trygge på omgivelsene at dette møtet med de guttene var blitt en fin opplevelse.

Jeg kjente klumpen i halsen presset hardt på da vi sang det ene verset i “Jul i svingen” sammen: “Her står vi i et vennskapsbånd, varme går fra hånd til hånd”. Barna forsto ikke hva vi sang, men de forsto den kjærligheten og det fine vi opplevde sammen, gjennom musikken.

Denne dagen startet med andre ord brått, men ble til en fin opplevelse vi kommer til å ta med oss videre uansett hvor vi går. Dette var ikke bare barn som var uheldige med å bli født med en funksjonshemming. Dette var mennesker som var utstøtt av samfunnet og forlatt av sine foreldre av forskjellige grunner. De hadde gode pleiere og bygningen de bodde i var fin, men de manglet mye. De manglet mye vi har, samtidig som de hadde mye vi mangler. Den livsgleden og den kjærligheten noen av dem viste oss, satte tankene i spinn og satte perspektiv på ting i livene våre vi til vanlig ikke tenker over. Tenkt hvor heldige vi er som får oppleve dette møtet!

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s