Klare for tur!

Kl. 02.00 natt til mandag den 28. November forlater vi Musikkfolkehøgskolen Viken for en liten stund. Elevene på skolen sprer seg til alle verdens kanter og denne gjengen er klare til å oppleve Europas fattigste land, Moldova!

Reisen nærmer seg med stormskritt og vi er straks ferdig med forberedelsene som trengs før vi vender snuten østover i Europa. Sammen har vi valgt ut og øvd inn et repertoar av musikkinnslag vi ønsker å dele med menneskene vi skal møte der borte. Dette repertoaret består av alt fra norske julesanger og folketoner til amerikansk pop-musikk og japansk jazz!

På reiseplanen er det satt opp mye opplegg; blant annet besøk til to barnehjem og et kvinnefengsel. Dette kommer til å skape sterke inntrykk som vi forbereder oss på i reisetimene på skolen før selve reisen.

Dette ser vi frem til, og vi ønsker å dele våre opplevelser og inntrykk på denne bloggen i løpet av reisen, så følg med! 🙂

DSCF1590 (3).JPG

Advertisements

HEIM TE MOR

I går natt kom vi etter en lang dag med reising endelig tilbake til Viken. Eventyret vårt i Moldova er over. Det har vært en fantastisk tur med mange opplevelser og en super gjeng!

Det er alltid fint å avslutte med noen fine ord. Siden Morten er så hip og fresh har han vært tidlig ute med å poste innlegg på diverse sosiale medier om turen vår. Som turens dressmannmodell og bestemor får han derfor siste ord på denne bloggen.

Siste kvelden i Chisinau. Så mange små og store gleder i Moldova!

Gleden over å finne et ledig sete på en buss. Gleden ved å høre Nordstoga’s Heim te mor gjennom 1 km tykk røyk. Spenningen ved å finne en halv fisk i fiskesuppa. Gleden over en stor kopp Americano på Roberts coffee med min fine kollega Mari. Humøret hennes. Varmt vann i dusjen. En sofa å sitte i. Internett. Gleden over alle de fine elevene, alle de små gledene de deler hver eneste dag. Kylling. Steiner-gutten som tegner Steinersnaps når vi er uten wifi. De innsatte i fengslet i Goian, gutten som virket glad og ønsket oss velkommen tilbake en annen gang. Snille Valentin som tar alle utfordringer med åpne armer, og som aldri klager. Den snille hunden Bella, som desverre ble buret inne. Et esel. Gurkemeie og Lussekatter. Å synge fugledansen i barnehjem for utviklingshemmede. Å se gleden i barnas øyne bare vi kommer inn døren, og ikke minst å se gleden i de norske elevenes øyne når de får muligheten til å gi. Og når de re-arrangerer sangene på strak arm. “Det er ikke så farlig med den lydprøven, se hvor glad de blir når vi synger da!” Selvtillitsboosten. Gleden ved å komme ut etter å ha vært innestengt på do i 45 minutter mitt på natta. Og stå å synge Easy Tiger bare noen timer etterpå. Alle de fine harmoniene. “Vi har ikke sånne sangere i Moldova”. Imponerende dynamisk trommespill. Gleden ved å se et piano etter syv dager uten. At noen spør på bussen “noen som har boss?”. Finnes ikke bedre elever å reise på tur med. Alle samtalene om tillit. Alle samtalene om bassamper. Masse godteri. Sweet Chili sauce. Anatol Stefanet og Trigon som spiller eksklusiv konsert bare for oss. Chai Latte hver kveld. Svart metal-gutt som viser sin indre kattepus. Gleden av å få et dusjhode i hode. Ballongbutikken. Den flinke guiden på museet, galgenhumoren hans. “Om 2 millioner år vil Moldova være på toppen av sokkelen, DA vil vi få medlemskap i EU!”. Atten mennesker – en do. Fara alcool. Tipografia 5. Lydmannen. De små cola-flaskene. 12 dager. 6 konserter. Alt!

Tusen takk for denne gang!

DSC_0270IMG_3969DSC_0058IMG_3872IMG_4483IMG_4346DSC_074012387723_10207545300207205_2030933114_n (1)IMG_4030DSC_0213DSC_0627DSC_0261DSC_0169DSC_0282CSC_0547DSC_0212

#LIVETSGJENG

VELKOMMEN TIL BRAKKA VÅR

Siden vi snart skal dra, tenkte vi at det var på tide å vise frem stedet vi bor på. Dette er Forum Moldova, velkommen inn!

DSC_0640-1

Vi bor litt her og litt der, fordelt på to bygg. Vi har både sovesal og spisesal, noen dusjer og et par toaletter (både fungerende og ikke fungerende). Rykter skal ha det til at det også finnes et kjøkken på bruket, men der har ikke vi adgang tror vi.

DSC_0644

Alt dette er gjemt bak høye murer og en kraftig port. Hele greia kan minne litt om et fengsel, men det er faktisk et ungdomshostell.

DSC_0803

Fant til og med en kasse med blomst i.

DSC_0811

Jentene residerer i det fineste rommet i det fineste bygget. (Hans-Robert er bare på besøk).

DSC_0759

Her er jentebrakka. Sammen med støv og diverse småkryp sover alle sju jentene. #koseligstefengsel

DSC_0799

I følge diverse lokalhistorikere og eksperter på moldovsk bo og fritid, skal dette rommet tidligere ha vært en sovjetisk våpenbase. Det ser vi spor etter enda.

DSC_0822

Kunst har vi også på rommet vårt. Motivet passer perfekt siden nesten alle jentene har en brennende angst for nettopp edderkopper. #eksponeringsterapi

DSC_0798

Maren er fornøyd med lademulighetene på rommet. Hun sliter nemlig med en alvorlig spillavhengighet. #Backgammonpåmobil

DSC_0791

I et annet bygg og opp en trapp, finner du stedet der guttene sover.

DSC_0804

Guttehemsen.

DSC_0805

DSC_0695

Hans-Robert er fornøyd med fargen på veggen, men skulle ønske at det var mer takhøyde.

DSC_0708

Lars – Emil er egentlig ikke fan av de gule listene, men det er i det minste plass til å øve på bass her inne.

DSC_0721

Under det blå taket funderer Joakim over livets store spørsmål mens han plukker en inntørket drue. #erdetspiseligellererdetplastikk

DSC_0650

Vi er så heldige at hvert måltid her i Moldova er en fest. Mye av grunnen til det er dekorasjonen vi finner i spisesalen.

DSC_0657

Her har Morten nettopp inntatt et av disse festmåltidene.

DSC_0666

Party-suppe!

DSC_0678

Sunniva, også kalt sovjetveggis, skulle ønske hun kunne smake på den harde loffen. Men siden moldovere generelt er ganske uforutsigbare, er det ikke sikkert at de er kjøttfrie. #Altkanskje

DSC_0681

Hele flokken!

DSC_0672

Vegetasjon og sofa.

DSC_0673

Ute finner vi kosehjørnet, også kalt røykeplassen.

DSC_0647

Her sitter vi hele gjengen og slapper av med en rolig sigg. #BilligBilligBillig #40dagen

DSC_0813

Mari er happy. Hun har eget rom og tusen speil.

DSC_0748

BARNEHJEMSBESØK

I dag har vi besøkt et barnehjem for utviklingshemmede gutter. Bygningen, som rommer omlag 200 gutter, ligger i Orhei. Alderen på de som bor der varierer fra rundt 10 til 25 år. Mange sliter med både fysiske og psykiske funksjonshemninger. Flere av guttene kan hverken snakke eller gå.

DSC_0588

DSC_0591

I forkant av turen vår til Moldova fikk vi høre historier om barnehjemmet vi nå har besøkt. Vi fikk høre om barn som ble uglesett av samfunnet og lagt unna for å dø. Selv om tilstanden i dag ikke er perfekt, er ting heldigvis forbedret siden den gang.

IMG_4204

Torstein Sødal og Åsmund Brøvig har med sitt prosjekt “Another Smiling Face” bidratt til å få til de forbedringene som har skjedd. På barnehjemmet blir de to nærmest sett på som superhelter.

IMG_4190

Sammen med bandet Flashblood, stilte vi opp med anlegg og instrumenter for å spille konsert for guttene på barnehjemmet.

IMG_4245

Vi fikk spille på en fin scene i et stort rom, men ikke alle guttene hadde mulighet til å komme seg dit. Før og etter konserten dro vi derfor rundt til alle sovesalene med korsang.

FullSizeRender (3)

Det var en veldig fin og givende opplevelse å få spille for så glade og takknemlige gutter. Mange av oss stiftet nye bekjentskaper og sitter igjen med inntrykk som vil være med oss lenge.

IMG_9706

«Da vi først kjørte inn til området hvor barnehjemmet lå, ble jeg ganske skremt. Det var veldig dårlig standard på husene der. Men selve barnehjemmet var finere enn jeg hadde forventet. Veggene var malt med fine bilder og sovesalene var ganske koselige. De hadde til og med lekestativ utenfor.» Maren

IMG_4230

«Det var sterkt å se folk på vår egen alder som var så funksjonshemmede. Mange av dem lå bare krøket sammen i rullestolene sine. Guttene vi møtte var liksom gjemt bort og glemt av samfunnet.». Joakim

IMG_4288

«Jeg hadde gruet meg til dette besøket lenge. Vi hadde jo fått høre historier og sånn på forhånd, så jeg var forberedt på en ganske vanskelig opplevelse. Det var litt blandede følelser, men det var mye glede og mye som var fint.» Fredrik

IMG_4175

«Det beste med turen i dag var å se gleden som guttene i barnehjemmet uttrykte da vi kom. De kunne ikke snakke og kommunisere som oss, men det var rørende å se deres måte å være glad på.» Camilla

IMG_4258

«Det var veldig gøy å stå på scenen i dag. Guttene ble ordentlig glade, og det var mye fin respons fra salen. De strålte lissom.» Vetle

IMG_4222

«Det er sterkt å se at mennesker med spesielle behov blir nedprioritert på denne måten. De hadde få ansatte, men det virket som de gjorde så godt de kunne.» Brage

IMG_9707

«De som jobbet der overrasket meg. Jeg hadde kanskje sett for meg at de skulle være strengere. Særlig den ene damen vi møtte var så varm og kjærlig. Det var godt å se at de ga så mye omsorg til barna.» Åsne

IMG_4178

«Vi spilte fugledansen på barnehjemmet. Det var veldig artig, for mange av guttene ble med og danset. Jeg husker godt at en gjeng på tre kom bort til meg etter konserten. De begynte å danse og nynne på sangen for at jeg skulle spille mer. Jeg måtte jo bare spille mer, dermed ble det en liten ekstra fest etterpå.» Vemund

DSC_0595

«Da jeg sto på scenen, glemte jeg nesten hva jeg skulle gjøre. Det var så gøy å se på publikum. Vi merket at de reagerte på musikken. Det var godt at vi kunne gjøre dem så glade med noe så lite.» Maren

IMG_9702

“Det var litt trist å si hadet. Vi hadde opplevd så mye fint og blitt glad i så mange.” Anne Marit

IMG_9717

La Revedere!

TIPOGRAFIA 5

I går ble dagen ganske sen og mørk. Det var fordi vi hadde vår første konsert i Moldova akkurat denne kvelden. Det var så klart det verdenskjente bandet Gurkemeie som var i ilden.

Forbi kaffesjappa og inn en bakgate. Opp en to-tre millioner trappetrinn og gjennom en psykedelisk gang. Der ligger utestedet og konsertlokalet Tipografia 5.

image

På denne scenen opptrådde vi med alt fra norsk folkemusikk til engelskspråklig pop av noe slag.

image

Det var god stemning og masse folk.

image

Her er et utvalg fine folk fra det allsidige bandet.

image

Det var sykt kult å spille for berusede publikummere og crazy lærere.

image

Selv om doene ikke hadde doring og ellers lå i et mørklagt avlukke, syntes vi at Tipografia 5 var et kult sted.

image

Selv om Gurkemeie er et nais band så delte vi scenen med andre også. Siste del av konserten ble nemlig spilt av Flashblood, et rockeband fra Chisinau.

image

De var flinke, om ikke faktisk litt flinkere enn oss selv.

image

De hadde allerede etablert en ganske bra fanclub. De danset masse og drakk masse øl.

image

Denne gjengen skal være med oss mer utover oppholdet vårt. Det er vi glade for. Selv om de heter Flashblood så er de faktisk ganske greie, og de er heller ikke så veldig opptatt av blod.

Over og ut, snakkes i mørgo!

SJELEVANDRING I ORHEI

Hei på dere! Selv om mange tror annerledes, så lever vi faktisk fortsatt. Det har seg nemlig slik at vi har hatt en del ting å gjøre. Som for eksempel denne turen til byen Gamle Orhei som foregikk i går. Nå skal dere få se litt fra akkurat denne turen. Vær så god!

I går reiste vi med en helt vanlig minibuss (Hans-Robert mener faktisk at den var litt stor i forhold til norsk minibuss-standard) til Gamle Orhei. Det tok litt tid å kjøre, så vi sov en del.

Da vi ankom Orhei dro vi først på et museum. Der hadde de skikkelig gamle ting, supergamle liksom.

IMG_3983

Vi kikket litt på gamle pinsetter og kjedelige barneleker før vi gikk ut igjen. Så tok vi litt bilder av div. søte mennesker og trær.

IMG_3943

Etter fotoshooten dro vi ut på ordentlig tur der vi brukte våre egne føtter og greier.

IMG_4003

Vi gikk opp på en slags forhøyning i bakken. Det var superfint!

DSC_0401

Morten ville være max turist og tok bilder til instagramkontoen sin. #Rayban #Hipsterlue

CSC_0546

Maren syntes det var supernais utsikt!

CSC_0548

Vi fant også en traktormann der oppe. Han kjørte traktor slik som traktormenn ofte gjør.

DSC_0300

I Orhei vandret det dyr overalt. Åsne fikk et spesielt bånd til denne geita. Her prøver Åsne å mate geita med dødt plantemateriale.

IMG_3999

Oppe på toppen lå et kloster. Klokketårnet lå over bakken (som illustrert under), mens selve klosteret lå under bakken (som illustrert nr 2. under).

CSC_0545

Vi var så heldige at vi fikk gå inn i klosteret som besto av én del med mange ikoner og bilder (men der fikk vi ikke ta bilde) og en annen del som var munkene sin sovesal. Det var veldig lavt under taket, derfor hadde munkene ofte vondt i ryggen (tror vi).

DSC_0379

Vi hadde med oss vår faste kjekkas Valentin og en random guide-dame.

IMG_4020

Jentene måtte dekke hodet med diverse hodeplagg for å komme inn i klosteret, og på grunn av vær og vind beholdt de det bare på.

DSC_0397

Vanskelig å si hvem som skjuler seg bak disse skautene. Etter en mer eller mindre krevende undersøkelse viser det seg at det er Anne Marit. Her tar hun bilde av åker, for slike har de hjemme også.

IMG_4029

Mona har aldri sett åker før.

DSC_0344

I enden av stien fant vi et annet fint bygg (kirke?).

CSC_0544

Etter å ha tatt 1005 bilder av utsikt og geiter gikk vi ned til selve byen Orhei. Der bor det folk som for det meste lever av jordbruk og dyrehold.

DSC_0445

En ekte moldovsk landsby og en ekte moldovsk lastebil.

DSC_0446

Vi møtte en hund som vi valgte å kalle Bella. Selv om vi gjerne ville ha henne med hjem så ble det ikke slik. I dag spilte vi låta “Little Bitch” i hennes ære.

IMG_4054

På besøk i Orhei ble det enda klarere at vi er på besøk i Europas fattigste land.

DSC_0532

Vi spiste lunsj på en restaurant i Orhei og fikk tradisjonell moldovsk mat.

IMG_4079

Veldig masse mat!

IMG_4074

Artige damer serverte oss tre retter bestående av suppegreier, kylling (standard i Moldova), prompeost (fra geitene vi møtte på veien hit kanskje) og svampekake (smakte svamp også).

IMG_4072

Det var veldig spennende og vi fikk spise med hendene. Nesten alt var kjempegodt, det skulle en ikke tru. Her lager Åsne en svampepølse (se bildet under).

IMG_4076

De hadde masse penger hengende på veggen. Til og med en hundrelapp fra Norge fra ca. hundre år siden kanskje (den var gammel). Vi la igjen en slitt, men moderne femtilapp.

IMG_4080

Etter maten klarte vi så vidt å rulle oss videre.

CSC_0543

Vi ble ført ned en mørk gang som endte i et syltorama.

IMG_4087

Grønnsaker hadde de også.

IMG_4094

Vi kom oss heldigvis opp igjen.

DSC_0500

Men bare så vidt.

IMG_4106

Til slutt besøkte vi en gård. De hadde mange dyr der, blant annet hest med kjerre på.

DSC_0525

Dette er et esel.

DSC_0512

Dette er Joakim som endelig har funnet en ekte venn som forstår.

IMG_4155

Alle sammen, inkludert Martin, var superfornøyde med dagen.

DSC_0506

See you later!

JUL I CHIȘINĂU

Det skjedde i de dager at en gjeng med norske ungdommer befant seg på et hostell i Chișinău. En kveld bestemte noen av disse seg for å vandre til det lokale supermarkedet, et sted som erfaringsmessig bugnet av billige godsaker og interessante remedier. Men, på veien dit fikk den eldste av dem en fiks idé. ”Hva om vi går i motsatt retning!” buste han ut. Denne nye veien var mystisk og ukjent for dem alle. Eventyrlysten økte i takt med antall blinkende julelys, og snart var entusiasmen både til å ta og føle på.

FullSizeRender

De kjøpte moldovske berlinerboller fra et hull i veggen, og smilte fra øre til øre fordi de var så gode. De brydde seg ikke det grann om at de frosne trynene deres ble fulle av melis.

20151201_200209

Etter en stund befant de fem ungdommene seg i et hav av salig skinnende julelys og moldovere innpakket i pels og boblejakker. Anne Marit ble sykt giret.

FullSizeRender (2)

Plutselig hørte ungdommene noen fine toner. Dette syntes de var ganske interessant, i og med at de faktisk var elever ved en musikkfolkehøgskole. De bestemte seg for å finne ut hvor tonene kom fra. De viste seg å komme fra en scene bak Chișinăus majestetiske triumfbue.

IMG_0573

Der bevitnet de både moldovsk rap om vodka, diverse syngedamer og tradisjonell sovjetmusikk fremført av menn i rare drakter. Stemningen var god og nesetippene røde, og de moret seg over playback og ferdig innspilt applaus.

Midt i konserten fikk de øye på noen nisser som stod og så morsomme ut. Ungdommene ville egentlig ta bilde med dem, men nissene forstod ikke hva de sa. Situasjonen ble da så klein at de fant ut at det eneste fornuftige å ta seg til, var å løpe vekk fort som bare rakkern.

Det ble kanskje ingen nisseselfie, men i stedet fant de popcorn og merkelig moldovsk gatemat fylt med smuldreost og dill.

20151201_204854

Sunniva var relativt fornøyd.

20151201_205128

Til og med hester og ponnier var invitert til denne julefesten.

20151201_204531

De tre jentene fikk øye på noen fantastiske hjerte- og stjerneformede blinkestaver for kun 15 kroner stykket. Dette syntes de var et umåtelig godt tilbud, og de kunne ikke la være å etterkomme det intense behovet for materialistisk lykke og en nostalgisk reise tilbake til barndommens glade dager.

20151201_211025

Lykkebarometeret rant over da de til slutt kjøpte seg et digert sukkerspinn på deling. Mette og fornøyde vandret de hjemover, og konkluderte med at denne kvelden hadde vært alle tiders.

DEN FYRSTE DAG

Etter no flyging og litt bussing kom vi endelig fram til Chisinau by og Forum Moldova hvor vi bor. Kvelden var sen og vi var alle ganske trøtte, så det ble med en liten tur på butikken for å kjøpe snop og deretter sovnet vi hele gjengen. Men vi rakk selvfølgelig å feire bursdagen til Camilla med kake og godis!

I morges våknet vi til menneskelig tid for å spise frukost i matsalen hvor vi bor. Den besto av brød, frukostblanding og varm melk (pluss no’ kjøtt). Kl. 09.30 begynte vi å gå rundt i byen, guidet av vår mann i Moldova som kalles Valentin. Han viste oss park, kirke, viktige bygg og statuer, samt fortalte oss om byen Chisinau og de som bor her. Det var et interessant og spennende første møte med byen og landet.

CSC_0192

Maren var glad fordi det var mye fint å se på. IMG_3855

Ikke langt unna der vi bor, finnes en park. Selv om den ikke var særlig grønn (mulig det er på grunn av årstiden), var den ganske stilig.IMG_3838

I parken hadde de til og med en fontene. Fontenen var faktisk uten vann, og det synes vi var ganske artig. Derfor måtte Hans-Robert, Joakim og Maren peke på den og le. Åsne syntes derimot at den bare var rar. CSC_0199

Martin syntes det var for mange duer og sånn (de var der altså, de bare vises ikke på bildet). Anne Marit så ikke duene, fordi hun var for opptatt av å se på bilder av seg selv. IMG_3844

Valentin fortalte mange gøyale historier om gamle menn som er døde. Mari lo av de med mest skjegg. CSC_0194

Hans-Robert syntes mange av dem hadde for mye skjegg. Han ble sur fordi han ikke vant movember.CSC_0197

Dette er Valentin. Han er ganske kul. Han er danser og bor i Moldova. Han er vår reiseleder og har fikset mange ting for oss. Her forteller han om den politiske situasjonen i Moldova. Den er ganske vanskelig. IMG_3860

Foran Parlamentsbygget og bygget der presidenten bor har det vært flere store demonstrasjoner. Slike telt har stått her lenge. Folk demonstrerer blant annet mot makten til de rike og korrupsjon i landet. CSC_0198

Det Valentin har fortalt oss om Moldova gjør det lett å se hvor bra vi har det i Norge. IMG_3858

Etter politisk kvarter gikk vi til en katedral. I Moldova er majoriteten ortodokse. Vi fikk gå inn i katedralen, men vi jentene måtte ha skjerf på hodet og guttene måtte ta av seg lua og sånn. Vi fikk egentlig ikke ta så mye bilder der inne så vi legger heller med et relativt dust bilde av Hans-Robert som prøver å lene seg på toppen av dette tårnet. LOLCSC_0195

Etter ganske heftig sightseeing, spiste vi en god lunsj. Deretter dro vi tilbake til huset hvor vi bor for å hente diverse instrumenter og noter. For den siste delen av dagen brukte vi nemlig til å øve på sanger som vi skal fremføre om noen dager. IMG_3901

Nå er vi slitne igjen og skal legge oss. Det har vært en dag full av inntrykk. Dette er et superspennende sted. Vi gleder oss til i morra. Da skal vi øve litt mer i vårt shady øvingslokale og utforske enda mer av Chisinau.

 

READY, SET, GO!

I dag er selveste dagen! Vi har endelig tatt fatt på reisen. Med snørr og tårer sa vi farvel til Musikkfolkehøgskolen Viken og menneskene som bor der. Deretter busset vi til Gardermoen, Oslos portal til det store utland.

Dagen startet jo midt på natten, noe som er litt uvant. Dette førte til at det var mange av oss som var relativt trøtte. En slik form for trøtthet er blant annet illustrert av Mona Bondhus på bildet nedenfor.CSC_1003

Brage klarte å presse frem et smil denne morgenstunden. Han har også en fin hatt. Den bringer lykke og skal hjelpe oss til å få en super tur i Moldova.IMG_3827

Åsne har ikke hatt. Hun er sur.CSC_1006

Mat er viktig for å fungere sier folk, så derfor har vi spist både frukost og lunsj og andre måltider i løpet av turen.CSC_1007

Maren har fått seg kaffe. Maren er glad. Den rare mannen i bildet er Morten. Hva han bedriver på dette bildet er ikke lett å si. CSC_1005

Etter en to og en halv (eller noe) times lang flytur i et knøttlite fly med triste flyvertinner, landet vi i Wien. Der fant vi internett, stemningen økte drastisk. IMG_3828

Her har vi ledd litt og laget rocketegn med hendene.IMG_3823

Vi har også spist enda mer mat.IMG_3805

Hans-Robert har til og med spist pommes frites (med ketsjup).IMG_3809

Vi er fortsatt i Wien og venter på neste fly som skal ta oss til Moldova. Men før vi kan dra må nesten kortterminalen på spisestedet fungere slik at vi ikke blir tyver hele gjengen. IMG_3818

Vi koser oss!!

HVEM ER VI?

Den 30. november tar en liten gjeng fra Viken folkehøgskole fatt på en eventyrlig reise. Kl. 02:30, midt på svarteste natta, begynner ferden som til slutt skal ende i Moldova. 15 elever, 2 lærere og 1 miljøstipendiat skal i løpet av 2 uker utforske ny kultur og ny musikk. På denne bloggen skal vi dokumentere våre bedrivelser i Moldova.

DSC_0937

Musikkfolkehøgskolen Viken er en ganske kul folkehøgskole som ligger i Gjøvik, rett ved Mjøsas hvite strand. Her går det om lag 100 ungdommer / unge voksne som bruker dagene sine til å drive med musikk, dans og andre ting som er gøy.

Utveksling og utenlandstur er en viktig del av året på Viken. Vi som skriver denne bloggen er så heldige at vi fikk lov til å bli med på Vikens aller første tur til det mystiske landet Moldova.

Republikken Moldova er et lite land som grenser til Romania i vest og Ukraina i øst. Der bor det omtrent fire millioner mennesker fordelt på 33 tusen kvadratkilometer. Landet er det fattigste i hele Europa, og også det minst besøkte.

Vi skal tilbringe mesteparten av tiden i Chișinău, som er Moldovas hovedstad. Sammen med et knippe moldovske ungdommer skal vi skape god stemning og høy musikk.

– VI GLEDER OSS!